Vurderer du å selge gull du ikke lenger bruker, men føler deg usikker på hvordan bransjen fungerer? Du er ikke alene. Det finnes mange historier og misoppfatninger om gullpriser, trygghet og hva som egentlig skjer når du sender fra deg arvegodset. 

I denne artikkelen tar vi et dypdykk i de fem vanligste mytene om gullsalg, slik at du kan ta en trygg og informert avgjørelse. 

Myte 1: "Det er utrygt å sende gull i posten" 

Dette er kanskje den største barrieren for mange. Tanken på at verdifulle smykker skal forsvinne i postgangen kan virke skremmende. 

Fakta: Når du bruker en seriøs aktør, foregår forsendelsen med full forsikring. Ved å sende gullet som en Norgespakke, er pakken sporbar fra det øyeblikket den leveres inn på postkontoret. Skulle noe mot formodning skje, er innholdet forsikret. Det er faktisk en av de tryggeste metodene for logistikk av verdisaker i Norge i dag. 

Myte 2: "Man får bare betalt for smykker som er hele" 

Mange tror at ødelagte kjeder, enslige øredobber eller knuste gullur ikke har noen verdi hos en gullkjøper. 

Fakta: For en gullkjøper spiller tilstanden ingen rolle. Vi kjøper metallet, ikke designet. Gullet skal uansett smeltes om og raffineres til rent gull igjen. Derfor har en flokete gull-lenke nøyaktig samme verdi per gram som et plettfritt smykke, så lenge karatinnholdet er det samme. 

Myte 3: "Gullprisen er den samme overalt" 

Det er lett å tenke at siden gullprisen styres av verdensmarkedet, så spiller det ingen rolle hvem man selger til. 

Fakta: Selv om den internasjonale spotprisen er lik for alle, varierer påslagene og gebyrene hos de ulike aktørene kraftig. Noen opererer med skjulte gebyrer for forsikring, analyse eller utbetaling. Det er derfor viktig å sjekke hva den faktiske utbetalingsprisen per gram er etter at alle kostnader er trukket fra. 

Myte 4: "Du får alltid godt betalt for edelstener i smykkene" 

Mange har en forventning om at diamanter og andre steiner i arvede smykker vil øke salgsprisen betraktelig. 

Fakta: Dette er en sannhet med modifikasjoner. Ved vanlige gullkjøp er det primært vekten av selve gullet som utgjør verdien. Små diamanter (såkalte "melée"-steiner) har dessverre svært lav annenhåndsverdi. Unntaket er store, sertifiserte diamanter av høy kvalitet. Hos de fleste oppkjøpere blir steiner trukket fra i vekten, med mindre det er snakk om betydelige edelstener som krever egen takst. 

Myte 5: "Gullkjøpere lurer deg på vekten og karaten" 

En vanlig frykt er at oppkjøperen vil hevde at gullet veier mindre eller har lavere karat (renhet) enn det faktisk har. 

Fakta: Seriøse aktører i Norge er underlagt strenge regler og må ha brukthandelbevilling fra Politiet. Hos oss brukes profesjonelt analyseutstyr som XRF-røntgen for å fastslå nøyaktig gullinnhold uten å skade gjenstanden.